Parkslirekne

Parkslirekne kommer opprinnelig fra Øst-Asia. Plantene danner tette bestand som raskt øker i omfang hvis planten får vokse fritt. Mulige bivirkninger ved innvortes bruk, er tørr munn, bitter smak i munnen, kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

Resveratol i parkslirekne er et stoff som i struktur ligner det syntetiske østrogenet diethylstilbestrol. Hvorfor bekjempe parkslirekne ?

En gang var parkslirekne en spennende nykommer i hagene, der den fort vokser seg litt for stor. Fra utkast fra hager er den blitt spredt særlig i kyst- og fjordstrøk. Her blir den stadig vanligere. Noen blader hos parkslirekne kan være mer hjerteforma. Blomstene er små og grønnhvite.

Planten, som stammer fra Øst-Asia, er enkjønnet og setter sjelden modne frø i Europa. Den ble hentet til Norge som hageplante for mer enn hundre år siden, men det viste seg raskt at dette var et dårlig påfunn.

Den fortrenger mye annen vegetasjon og sprer seg raskt. De har en syrlig smak, og kan derfor erstatte rabarbra i fruktsupper, paier og syltetøy. Medisinsk har parkslirekne inntil nylig vært mest brukt i kinesisk urtemedisin.

Jordstenglene til parkslirekne inneholder forbindelser som kalles stilbener, bl. Risikovurdering: SE - Svært høy risiko SE. Ein kan prøve å utarme parkslirekne berre med gjentatt slått. Det blir då tilrådd slått 1-gongar kvar månad i vekstsesongen.

Ein bør kutte så lågt nedtil bakken som mogleg. Sjølv små stengelbitar kan lage nye planter, planterestane bør difor brennast. Geiter kan òg beite ned planten. Derfor er det svært viktig at hageavfall med parkslirekne legges i tett plastsekk og leveres til forbrenning på godkjent avfallsmottak. Har du parkslirekne i hagen, bør du snarest gjøre tiltak for å bli kvitt den.

Utsetter du problemet, vil det bare vokse, og planten kan spre seg til nye områder. Om tiltak mot skadeinsekter, plantesykdommer, ugras og andre uhumskheter. Problemet med parkslirekne (Reynoutria japonica, tidl.

Fallopia japonica) er at den sprer seg så villig at den okkuperer stadig nye arealer.

Den lukker det som er av vegetasjon ellers, så biotopene endres totalt. Den er derfor svartelistet. Ifølge artsdatabanken.

I løpet av vekstsesongen kan både fragmenter av greiner og jordstengler bidra til spredning til nye voksesteder. Bekjempelsen er krevende, og metoder som virker på parkslirekne kan brukes på alle de store slirekneartene. Mange har denne i hagen og vet ikke hva det er. Det finnes flere typer slirekne.

Den har hjerteformede blader og rødlig stilk. I Møre og Romsdal har man startet arbeidet med bekjempelse av parkslirekne med plantevernmiddelet glyfosat.